hits

5 tips hvis du blir oppringt av en telefonselger

  • 16.10.2018 . 17:59
  • Blogg

  • Alle vet at det å bli oppringt av en telefonselger kan være irriterende. Noen mener også at det kan være frekt å skulle bli oppringt for å få tilbud. Heldigvis finnes det en løsning for sånne mennesker: reserver deg mot telefonsalg. Du går kanskje glipp av noen gode tilbud men om det er så plagsomt at du tillater deg å bli sint, kan det kanskje være nødvendig. For de som ikke vil reservere seg, så har jeg noen tips.

    1. Ikke sku hunden på hårene

    Selv om personen ringer fra et firma som heter Spis Riktig (for å trekke inn min nåværende jobb som eksempel), betyr ikke det at vi ringer deg for å belære deg om kostholdet ditt. Vi ringer heller ikke for å kritisere hva du spiser og putter i deg. Alt vi ringer for er å gi deg et tilbud for å gjøre hverdagen din enklere. Det er virkelig unødvendig med sånne kommentarer som «hehehe, jeg spiser riktig, jeg». Det er lov å ikke være interessert eller høre hva vi har å tilby men det er også lov med normal folkeskikk. Et lite «Beklager, jeg er ikke interessert» holder i massevis.

    1. Være den som kommer med smarte kommentarer?

    Som telefonselger ringer man mellom hundre til tre hundre mennesker om dagen. I min lille statistikk, sier 90% av kundene som ikke er interesserte at «jaaaa, du, jeg gidder ikke å høre på det her, jeg. Ring nestemann på lista, du!». Det er nesten så vi kan se blunkesmileyen bak utsagnet ditt. Og vi har allerede hørt den tjue ganger i dag. Du er ikke morsom. Vi føler oss ikke dumme. Alt vi tenker er at du er en uoriginal, uoppfinnsom person. Du aner ikke hvem som ringer deg men vi kan ditt fulle navn. Er dette inntrykket du vil gi til mennesker rundt deg?

    1. Vi har også forståelse

    Vi vet det. Det kan være slitsomt å bli ringt av telefonselgere flere ganger daglig. Det er ikke telefonselgerens skyld, vi får bare en liste med navn og telefonnummer. Alt vi har er et produkt vi tror mennesker vil like og du er tilfeldig utvalgt til å prøve det. Vi kan faktisk ha noen gode tilbud også, noe som interesserer deg, som du ikke ville fått i butikken. Det er godt mulig vi har noe for deg. De fleste selgere får seg jobb på et sted der de har tro på produktet og ser behovet for det. Vi hadde faktisk ikke solgt det om vi ikke trodde på det selv, på lik linje som at vi aldri ville startet en fiskeagn-butikk midt i ørkenen. Vi forstår det også hvis du ikke ønsker å prøve det, hvis du ikke har råd til produktet eller at du ikke har behov for produktet. Vi er bare ivrige på å fortelle deg alt, så du eventuelt vet hva du takker nei til.

    1. Vær deg selv.

    Du vet de gangene du har en avtale med en venninne om å drikke kaffe på et bakeri på senteret? Og enten er du en ekte earlybird eller så har du en venninne som alltid er forsinket? Da vet du at du er nødt til å drepe ventetiden litt. De fleste pleier å kikke litt rundt i butikkene, til tross for at de ikke har planer om å kjøpe noe. Da kommer det stort sett butikkpersonal og spør om det er noe spesielt du titter etter eller om du muligens kunne trenge litt hjelp. Når du svarer nei, så kan det også godt hende at personen bak kassen sier at «Vel, da vil jeg hvertfall informere deg om at vi har 3 for 2 på alle hårbøyler i dag». Om du ikke er veldig mentalt ustabil eller helt sosialt tilbakestående, vil du da gi det bekreftende nikk eller svare at du bare kikker mens du venter på venninnen din. Du vil ikke gå til angrep på damen som prøvde å selge deg hårbøyler og redusere deg selv til en liten og uhøflig person. Hvorfor tror du da det er greit med telefonselgere? Bare fordi vi ikke kan se deg? Og hvis du tenker litt nøyere igjennom det så er alt damen i butikken vet om deg, hvordan du ser ut. Telefonselgeren vet hva du heter, hvor du bor og hvor gammel du er. For alt du vet, kan det være naboen din som ringer. Folkeskikk gjelder også på telefonen. Husk at det faktisk sitter et menneske i andre enden av telefonen, ikke en robot. Jeg har opplevd kolleger som har grått etter samtalen er over fordi kunden har vært så slem. Jeg har opplevd kolleger som har fått selvtilliten knekt etter at kunder har fortalt hvor grusom stemme de har, hvor dårlige de er og hvor frekke de er uten å egentlig ha gjort noe annet enn å presentere et produkt til en person som bare kunne lagt på hvis ikke de var interesserte.

    1. Alle liker å kjøpe, ingen liker å bli solgt til

    Jeg har faktisk opplevd opptil flere ganger at folk blir så sinte av at noen skal selge dem noe at de legger på etter å ha hørt tilbudet. Like etter, ser man en bestilling fra samme personen komme inn på kundelista noen få timer senere. For igjen, vi vet hvem du er og vi kjenner ofte igjen navnet til de vi har pratet med. Dette skyldes stort sett at de ikke vil bli solgt til. Om det kommer av at folk er redde for å bli lurt eller at noen trenger litt tid til å tenke seg om eller at man etter samtalen ser behovet aner jeg ikke. Jeg kan hvertfall forsikre deg om at vi ikke har lov til å lure deg. Selger er selv ansvarlig hvis man skulle gå imot reglene og de færreste vil risikere bot og i verste fall fengsel for å oppnå en provisjon på hundre kroner.

    Alt jeg vil frem til er dette med at det er mennesker du prater med. Kanskje ikke mennesker du omgår deg med men fortsatt bare mennesker. Om dette innlegget kan få bare èn person til å tenke seg litt mer om neste gang de blir oppringt, da kan jeg påstå jeg har nådd et mål. Om det kan få flere til å tenke seg om, er det gull.

    Hvordan ville du likt å bli pratet til som kundebehandler?

  • Publisert: 16.10.2018, 17:59
  • Kategori: Blogg
  • Flauser? Ja, stort sett daglig.

  • 15.10.2018 . 15:07
  • Daily

  • Jeg ble sittende og lese andres blogger i går. Jeg leste blant annet en blogger som inneholdt en overskrift om at hun hadde hatt en flause. Jeg smilte, gledet meg til å lese og må si jeg ble skuffet. Hun hadde nemlig lagt ut et bilde av seg selv, hvor en remse med falske øyevipper hadde falt av og hun hadde lagt ut et bilde av det. Og hvis du er vant til å være tilsynelatende perfekt, kan jeg fort forstå hvorfor sånne ting blir flaut.

    Så har vi oss som konstant opplever kleine øyeblikk. Sånne som bare gjør ting uten å tenke. Sånne som meg. Jeg kan trekke ut en hel haug med eksempler på flauser som kunne vært unngått ved å bare tenke to ganger. Dessverre er jeg ikke en av de som lærer av egne feil. Eller lærer av andres feil for den saks skyld.

    Vi kan jo bare ta et eksempel fra torsdag. Jeg var på vei hjem fra jobb og gikk mellom togstasjonen i Lillestrøm til bussterminalen. Ganske fornøyd med at det snart var helg og jeg hadde hatt en fin dag på jobb, vandret jeg bortover i mine egne tanker. Plutselig hørte jeg en rolig stemme bak meg som sier stille: Aina?
    Jeg snudde meg og så at det var min gode venn Dmitry fra gamledager. Jeg har ikke sett han på kjempelenge, så jeg kastet meg rundt halsen hans og sa "Herregud! Så lenge siden det er siden jeg har sett deg!". Klemmen ble ikke like godt gjengjeldt, så jeg slapp han og stilte meg foran han. Det viste seg at dette ikke var Dmitry men engelsklæreren min fra åttendeklasse. Han så på meg og sa: "oi, nå ble jeg litt overrassket."

    Jeg så på han og svarte: "Ja. Hehe, ja, det ble jeg også."

    Jeg kan trekke ut en hel haug med sånne historier. Fordi for sånne som meg, så skjer sånne ting nesten hele tiden. Sett i perspektiv er det bare en søt, liten bagatell å skulle miste en remse øyevipper eller at extensionet detter av på tivoli.

    Jeg legger ved et bilde Dmitry Valberg tok av meg og Nina på 20-årsdagen min.

  • Publisert: 15.10.2018, 15:07
  • Kategori: Daily
  • Min lille lidelse

  • 15.10.2018 . 13:13
  • Daily

  • Jeg vet at angst er den mest populære sykdommen blant bloggere. Jeg tror depresjoner ligger på andreplass. Jeg kan ikke skryte på meg verken angst eller depresjoner men jeg har en annen, liten sykdom som plager meg forferdelig i hverdagen. Det kalles misofoni. Det er sånn at jeg ikke tåler smatting. Dette er noe jeg har lidd av hele livet og så langt jeg kan huske, har jeg blitt irrasjonelt sint hver gang noen smatter. Jeg blir rett og slett fly forbanna. Det verste stedet er toget. Jeg kan virkelig tenne på alle plugger og bli så sint når noen spiser eple på toget at jeg dagdrømmer om å gå bort til personen som spiser eplet, ta det fra dem, kaste det i gulvet og skrike et lite foredrag om manerer og folkeskikk. Det begynner med at jeg oppdager lyden. Jeg klarer ikke å legge det fra meg, jeg klarer ikke å tenke på noe annet. Fokuset rettes automatisk mot den smattende personen som sitter og gnafser i seg eplet og den lyden, som for andre er en bagatell vokser seg stor som en elefant i vognen og sinnet mitt vokser i like stor fart. Det er som når du ser en tegnefilm, blikket mitt zoomer inn mot den åpne munnen og lyden blir høyere og høyere. Det er nesten like før det klikker for meg. I noen tilfeller, har jeg demonstrativt kikket stygt på dem, tatt veska mi og marsjert i raseri igjennom toget for å komme til en ikke-smattende vogn.

    Dette er noe de aller fleste venner vet. I mange tilfeller, der en venn blir sur eller irritert av noe, pleier venner å tulle med dem og smatte likevel. I mitt tilfelle, har ikke det skjedd på over femten år. Jeg blir som sagt ikke sint, jeg blir rasende. Når det kommer til barn klarer jeg stort sett å moderere meg. Jeg sier høflig ifra at det ikke er pent å spise med munnen åpen. Etter å ha sagt ifra to til tre ganger, hører som regel barn og det ligger inne de neste femti årene. Det er bare så utrolig vanskelig for meg å forstå at voksne ikke klarer det. Jeg har til og med venner jeg sørger for å komme på besøk til etter de har spist middag fordi jeg vet så godt at de smatter og prøver alt jeg kan å unngå en situasjon. Det blir faktisk ikke bedre med årene heller og alt som finnes for å bli kvitt det er eksponeringsterapi. Det vil si å oppsøke smattende mennesker og lære seg å bli vant til det. Det er hundre og tjue prosent uaktuelt. Jeg nekter å utsette meg selv for en sånn type tortur. Om jeg fikk velge mellom å høre på en smattende person i ti minutter eller høre på katteskrik en hel natt før eksamen hadde jeg latt valgt katteskrik. Om jeg så hadde måttet torturere meg selv ved å kun høre på kjønnsdiskrimininerende, seksualiserende russemusikk i et år, så hadde jeg faktisk valgt det fremfor smattingen - til tross for at det er et av mine verste mareritt. Så da får jeg bare leve med dette forferdelige tilfellet av misofoni. I forhold til andre lidelser det er å velge mellom, er misofoni faktisk ikke så ille.

     

  • Publisert: 15.10.2018, 13:13
  • Kategori: Daily
  • Jeg har fått egen hest!

  • 14.10.2018 . 16:51
  • Blogg

  • Hei alle sammen! Herregud, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang. Jeg er i en sjelden tilstand av lykkerus. Jeg har nemlig er stor nyhet å meddele og det er at jeg har blitt hesteeier. Etter mye frem og tilbake med valg av hest endte jeg opp med denne unge, vakre hoppa. Hun heter Miss Graceful og er i utgangspunktet veddeløpshest. Jeg blir da prosent selveier på henne og hun flytter «til meg» første november. Jeg kan ikke engang forklare hvor lykkelig jeg er. Hvor heldig er jeg ikke som får en helt uskadd, superhåndtert, frisk og snill jentehest? Det er som om jeg har lyst til å reise tilbake 20 år i tid, til et av fem år gamle Ainas mørkeste dager og sette meg ved sengekanten og si: slapp av, lille venn. Ikke gråt, for når du blir 25 år får du nemlig din helt egne hest.

    Og vipps, så ville den lille jentas verden bli et vakrere sted.

    Dette blir min første erfaring med varmblodshest. Tidligere har jeg kun ridd kaldblods og jeg gleder meg vilt. Jeg har virkelig ikke ord for hvor lykkelig jeg er. Jeg vet at denne hesten kommer jeg virkelig til å beholde lenge. Jeg kunne føle det i øyeblikket jeg satte meg opp på ryggen hennes at dette, det var den riktige hesten. I personligheten, skal vi visst være veldig like. Jeg kunne merke kjemien stemte med en gang og etter å ha sittet på ryggen hennes, er det ikke snakk om å ri noen annen hest. Så, nå vil jeg gjøre det offisielt, jeg heter Aina Stavnsborg og har en hest. Og ikke minst, tusen takk til Dag som ga meg dette vakre vesenet. Hun skal bli godt ivaretatt.

  • Publisert: 14.10.2018, 16:51
  • Kategori: Blogg
  • Fotoshoot med Luxus Hair

  • 14.10.2018 . 15:03
  • Blogg

  • Jeg glemte å si noe! Jeg har nemlig gjort et aldri så lite comeback som modell. Jeg har liksom ikke tatt så mange oppdrag de siste årene, mest fordi det var noen essensielle kvaliteter jeg følte jeg hadde mistet. Men disse kvalitetene er tilbake og det gjør at jeg tar oppdrag igjen. Denne gangen var det Luxus Hair jeg fikk gleden av å promotere. Shooten var i et studio i Oslo sentrum. Vi hadde egentlig planlagt å gjøre det på Aker Brygge men været stoppet det. Det var en liten gruppe modeller som skulle ta bilder. Det er utrolig stor forskjell på hva man møter når man har shoot med flere andre jenter og i de aller fleste tilfeller jeg har hatt erfaring med, blir ellers veldig velfungerende jenter forvandlet til grusomme, narsissistiske monstre med et ego på størrelse med Kanye West. Jeg tror denne shooten og FHM-shooten er det eneste tilfelle hvor jentene faktisk var oppriktig hyggelige med hverandre. Det hjelper også veldig at det er erfarne modeller og som vet at alle har sine kvaliteter. Det er som om de mindre erfarne har sett noen episoder av Top Model for noen år tilbake og nå vil de ta sin rolle der. Det var alt i alt en veldig hyggelig opplevelse og stylistene var også kjempesøte. Dessuten fikk jeg også håret jeg brukte på shooten med meg hjem.

  • Publisert: 14.10.2018, 15:03
  • Kategori: Blogg
  • Rune braathen

    Bildene i headeren er tatt av fotograf Rune Braaten og han har copyright på bildene. Det er derfor ikke lov å kopiere dette.