hits

Vil du gi meg en grusom død?

  • 18.12.2018 . 20:50
  • Blogg

  • Okei, jeg er veldig lite aktiv på bloggen, mest fordi jeg ikke har hatt så mye på hjertet i det siste. Men nå har jeg det. Som dere vet, bruker jeg mye tid på hesten min. En stor varmblodshest som er raskere enn vinden, vakrere enn solen som lyser opp Blystadliabakken en vakker vårdag i mai og snillere enn den mest lojale labradoren du har møtt. Men hun er også mer nervøs enn en kvinne i 50-årene som akkurat har sluttet på angstdempende medisiner. Det kreves mye av meg for å vise at ikke alt er farlig og jeg miljøtrener henne hele tiden. Vanligvis hjelper dette veldig med bomull i ørene men jeg kan ikke belage meg på å ha et bomullsbudsjett som er høyere enn alkoholutgiftene til sjefen din på årets julebord. Derfor er jeg veldig avhengig av at biler viser hensyn. Det er det nemlig ikke alle som klarer.

    Hesten min begynner allerede å grue seg nederst i bakken opp mot hovedveien. Jeg begynner å forsikre henne om at dette er trygt. Hun hører en liten fugl i skogholtet og begynner allerede å snu. Jeg snur igjen og forteller henne at dette går bra. Hva skal en fugl gjøre oss?
    Det kommer en bil forfra og hun er litt roligere. Det gikk kjempefint, jeg roser henne og forteller at de fleste sjåfører er ganske snille. Men så skjer det. Jeg ventet nesten på øyeblikket. En bil kommer bakfra og begynner å tute. Hesten blir oppjaget men utrolig nok klarer jeg å få henne helt opp til hovedveien før jeg må gi opp. Jeg innser at jeg må bruke bomull en god stund til. Heldigvis har jeg en hest som er håndtert mye fra hun var veldig liten.

    Men det er det ikke alle som har. Ikke alle ryttere har bomull som gir samme effekt på hesten som du får av å putte en smokk i den hylende 2-åringen din, eller som å jekke den første ølen fredag kveld når endelig har blitt ferdig med en hard arbeidsuke.
    Jeg skjønner at du har lyst til å komme deg avgårde så fort som mulig, men er det seriøst verdt å risikere livet mitt for? For hester er skvettene dyr. De har instinkter.

    Du kan sammenligne det med å møte en svær, aggressiv rottweiler. Bikkja står uten bånd, bjeffer på deg, reiser hårene på ryggen og glefser mot deg. Hva er din naturlige reaksjon? Er det å ignorere hunden, gå stille og rolig forbi og late som om alt er i orden og håpe den ikke angriper eller er det å vifte med hendene, begynne å skrike og løpe rett mot den? Om du er et normalt menneske med en gjennomsnittlig refleksjonsevne, er det å gå stille og rolig forbi ditt eneste alternativ. Sannsynligheten for at noen, i dette tilfellet deg, er helt utrolig stor for at du skal bli skadet hvis du velger å løpe mot rottweileren og begynner å skrike.

    Hva får deg da til å tro at når du ser en hest kan du tute og kjøre i superfart forbi? Vet du ikke at det er glatt ute, at hesten kan steile, skli eller i verste fall løpe ut i veien i frykt? At du faktisk setter andres liv i fare? At kun fordi du ville spare noen sekunder, så kan noen dø?
    Og ikke bare noen, i dette tilfellet kunne det vært meg. En mor hadde mistet datteren sin, en sønn hadde mistet mammaen sin og mange mennesker hadde mistet vennen sin. På grunn av et par sekunder spart? Du kunne like gjerne dukket opp på døra mi med kniv. Det hadde blitt en mindre smertefull død enn å bli påkjørt av en bil med en 500 kilos hest over seg. Hva er det som får folk til å tenke sånn?

    I det samme jeg allerede er her, vil jeg også takke lastebilsjåføren som så at hesten ble redd og kjørte i under to km/t bak meg og stoppet så fort situasjonen var trygg. Det finnes så mange gode trafikanter der ute som ikke får den hederen og æren de fortjener. Fordi det er helt tydelig ikke en selvfølge at folk tar hensyn til mykere trafikanter der ute og dere som faktisk tar hensyn burde få en æresmedalje, hver og en av dere. Kanskje en årlig pris for å ha vært et bedre menneske.

    Derfor avslutter jeg innlegget med å si god jul fra både meg og hesten min. Også håper jeg villbassene av noen sjåfører tenker seg om to ganger neste gang de ser en hest i det hele tatt i nærheten av veien og sakker ned farten veldig neste gang også håper jeg dere som allerede er flinke til å ta hensyn tar til dere all ære for dette.

  • Publisert: 18.12.2018, 20:50
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • 5 tips hvis du blir oppringt av en telefonselger

  • 16.10.2018 . 17:59
  • Blogg

  • Alle vet at det å bli oppringt av en telefonselger kan være irriterende. Noen mener også at det kan være frekt å skulle bli oppringt for å få tilbud. Heldigvis finnes det en løsning for sånne mennesker: reserver deg mot telefonsalg. Du går kanskje glipp av noen gode tilbud men om det er så plagsomt at du tillater deg å bli sint, kan det kanskje være nødvendig. For de som ikke vil reservere seg, så har jeg noen tips.

    1. Ikke sku hunden på hårene

    Selv om personen ringer fra et firma som heter Spis Riktig (for å trekke inn min nåværende jobb som eksempel), betyr ikke det at vi ringer deg for å belære deg om kostholdet ditt. Vi ringer heller ikke for å kritisere hva du spiser og putter i deg. Alt vi ringer for er å gi deg et tilbud for å gjøre hverdagen din enklere. Det er virkelig unødvendig med sånne kommentarer som «hehehe, jeg spiser riktig, jeg». Det er lov å ikke være interessert eller høre hva vi har å tilby men det er også lov med normal folkeskikk. Et lite «Beklager, jeg er ikke interessert» holder i massevis.

    1. Være den som kommer med smarte kommentarer?

    Som telefonselger ringer man mellom hundre til tre hundre mennesker om dagen. I min lille statistikk, sier 90% av kundene som ikke er interesserte at «jaaaa, du, jeg gidder ikke å høre på det her, jeg. Ring nestemann på lista, du!». Det er nesten så vi kan se blunkesmileyen bak utsagnet ditt. Og vi har allerede hørt den tjue ganger i dag. Du er ikke morsom. Vi føler oss ikke dumme. Alt vi tenker er at du er en uoriginal, uoppfinnsom person. Du aner ikke hvem som ringer deg men vi kan ditt fulle navn. Er dette inntrykket du vil gi til mennesker rundt deg?

    1. Vi har også forståelse

    Vi vet det. Det kan være slitsomt å bli ringt av telefonselgere flere ganger daglig. Det er ikke telefonselgerens skyld, vi får bare en liste med navn og telefonnummer. Alt vi har er et produkt vi tror mennesker vil like og du er tilfeldig utvalgt til å prøve det. Vi kan faktisk ha noen gode tilbud også, noe som interesserer deg, som du ikke ville fått i butikken. Det er godt mulig vi har noe for deg. De fleste selgere får seg jobb på et sted der de har tro på produktet og ser behovet for det. Vi hadde faktisk ikke solgt det om vi ikke trodde på det selv, på lik linje som at vi aldri ville startet en fiskeagn-butikk midt i ørkenen. Vi forstår det også hvis du ikke ønsker å prøve det, hvis du ikke har råd til produktet eller at du ikke har behov for produktet. Vi er bare ivrige på å fortelle deg alt, så du eventuelt vet hva du takker nei til.

    1. Vær deg selv.

    Du vet de gangene du har en avtale med en venninne om å drikke kaffe på et bakeri på senteret? Og enten er du en ekte earlybird eller så har du en venninne som alltid er forsinket? Da vet du at du er nødt til å drepe ventetiden litt. De fleste pleier å kikke litt rundt i butikkene, til tross for at de ikke har planer om å kjøpe noe. Da kommer det stort sett butikkpersonal og spør om det er noe spesielt du titter etter eller om du muligens kunne trenge litt hjelp. Når du svarer nei, så kan det også godt hende at personen bak kassen sier at «Vel, da vil jeg hvertfall informere deg om at vi har 3 for 2 på alle hårbøyler i dag». Om du ikke er veldig mentalt ustabil eller helt sosialt tilbakestående, vil du da gi det bekreftende nikk eller svare at du bare kikker mens du venter på venninnen din. Du vil ikke gå til angrep på damen som prøvde å selge deg hårbøyler og redusere deg selv til en liten og uhøflig person. Hvorfor tror du da det er greit med telefonselgere? Bare fordi vi ikke kan se deg? Og hvis du tenker litt nøyere igjennom det så er alt damen i butikken vet om deg, hvordan du ser ut. Telefonselgeren vet hva du heter, hvor du bor og hvor gammel du er. For alt du vet, kan det være naboen din som ringer. Folkeskikk gjelder også på telefonen. Husk at det faktisk sitter et menneske i andre enden av telefonen, ikke en robot. Jeg har opplevd kolleger som har grått etter samtalen er over fordi kunden har vært så slem. Jeg har opplevd kolleger som har fått selvtilliten knekt etter at kunder har fortalt hvor grusom stemme de har, hvor dårlige de er og hvor frekke de er uten å egentlig ha gjort noe annet enn å presentere et produkt til en person som bare kunne lagt på hvis ikke de var interesserte.

    1. Alle liker å kjøpe, ingen liker å bli solgt til

    Jeg har faktisk opplevd opptil flere ganger at folk blir så sinte av at noen skal selge dem noe at de legger på etter å ha hørt tilbudet. Like etter, ser man en bestilling fra samme personen komme inn på kundelista noen få timer senere. For igjen, vi vet hvem du er og vi kjenner ofte igjen navnet til de vi har pratet med. Dette skyldes stort sett at de ikke vil bli solgt til. Om det kommer av at folk er redde for å bli lurt eller at noen trenger litt tid til å tenke seg om eller at man etter samtalen ser behovet aner jeg ikke. Jeg kan hvertfall forsikre deg om at vi ikke har lov til å lure deg. Selger er selv ansvarlig hvis man skulle gå imot reglene og de færreste vil risikere bot og i verste fall fengsel for å oppnå en provisjon på hundre kroner.

    Alt jeg vil frem til er dette med at det er mennesker du prater med. Kanskje ikke mennesker du omgår deg med men fortsatt bare mennesker. Om dette innlegget kan få bare èn person til å tenke seg litt mer om neste gang de blir oppringt, da kan jeg påstå jeg har nådd et mål. Om det kan få flere til å tenke seg om, er det gull.

    Hvordan ville du likt å bli pratet til som kundebehandler?

  • Publisert: 16.10.2018, 17:59
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Jeg har fått egen hest!

  • 14.10.2018 . 16:51
  • Blogg

  • Hei alle sammen! Herregud, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang. Jeg er i en sjelden tilstand av lykkerus. Jeg har nemlig er stor nyhet å meddele og det er at jeg har blitt hesteeier. Etter mye frem og tilbake med valg av hest endte jeg opp med denne unge, vakre hoppa. Hun heter Miss Graceful og er i utgangspunktet veddeløpshest. Jeg blir da prosent selveier på henne og hun flytter «til meg» første november. Jeg kan ikke engang forklare hvor lykkelig jeg er. Hvor heldig er jeg ikke som får en helt uskadd, superhåndtert, frisk og snill jentehest? Det er som om jeg har lyst til å reise tilbake 20 år i tid, til et av fem år gamle Ainas mørkeste dager og sette meg ved sengekanten og si: slapp av, lille venn. Ikke gråt, for når du blir 25 år får du nemlig din helt egne hest.

    Og vipps, så ville den lille jentas verden bli et vakrere sted.

    Dette blir min første erfaring med varmblodshest. Tidligere har jeg kun ridd kaldblods og jeg gleder meg vilt. Jeg har virkelig ikke ord for hvor lykkelig jeg er. Jeg vet at denne hesten kommer jeg virkelig til å beholde lenge. Jeg kunne føle det i øyeblikket jeg satte meg opp på ryggen hennes at dette, det var den riktige hesten. I personligheten, skal vi visst være veldig like. Jeg kunne merke kjemien stemte med en gang og etter å ha sittet på ryggen hennes, er det ikke snakk om å ri noen annen hest. Så, nå vil jeg gjøre det offisielt, jeg heter Aina Stavnsborg og har en hest. Og ikke minst, tusen takk til Dag som ga meg dette vakre vesenet. Hun skal bli godt ivaretatt.

  • Publisert: 14.10.2018, 16:51
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Fotoshoot med Luxus Hair

  • 14.10.2018 . 15:03
  • Blogg

  • Jeg glemte å si noe! Jeg har nemlig gjort et aldri så lite comeback som modell. Jeg har liksom ikke tatt så mange oppdrag de siste årene, mest fordi det var noen essensielle kvaliteter jeg følte jeg hadde mistet. Men disse kvalitetene er tilbake og det gjør at jeg tar oppdrag igjen. Denne gangen var det Luxus Hair jeg fikk gleden av å promotere. Shooten var i et studio i Oslo sentrum. Vi hadde egentlig planlagt å gjøre det på Aker Brygge men været stoppet det. Det var en liten gruppe modeller som skulle ta bilder. Det er utrolig stor forskjell på hva man møter når man har shoot med flere andre jenter og i de aller fleste tilfeller jeg har hatt erfaring med, blir ellers veldig velfungerende jenter forvandlet til grusomme, narsissistiske monstre med et ego på størrelse med Kanye West. Jeg tror denne shooten og FHM-shooten er det eneste tilfelle hvor jentene faktisk var oppriktig hyggelige med hverandre. Det hjelper også veldig at det er erfarne modeller og som vet at alle har sine kvaliteter. Det er som om de mindre erfarne har sett noen episoder av Top Model for noen år tilbake og nå vil de ta sin rolle der. Det var alt i alt en veldig hyggelig opplevelse og stylistene var også kjempesøte. Dessuten fikk jeg også håret jeg brukte på shooten med meg hjem.

  • Publisert: 14.10.2018, 15:03
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Fem grunner til å ikke skrive mammablogg.

  • 13.10.2018 . 14:51
  • Blogg

  • Jeg ble mamma som 17-åring. I forbindelse med det, er det mange som lurer på hvordan jeg ikke skriver en mamma-blogg. Derfor har jeg ramset opp fem grunner til at dette ikke omhandler sønnen min eller meg som mor. Heller om livet mitt utenom og om meg som person.

    1. Sønnen min hater selfies. Det er stort sett noe av det verste han vet. I dag gadd han ikke engang å sitte ved siden av meg på bussen fordi han syntes jeg tar for mange bilder. Han liker heller ikke å bli tatt bilder av eller å snakke med fremmede. Så da er vel egentlig valget allerede tatt.

    2. Skammen jeg føler ovenfor piczo-siden min i 2007 forfølger meg fremdeles. Eller et glamourintervju jeg gjorde i fylla for mange år siden - noe som forsåvidt er helt uetisk, for jeg fortalte journalisten at jeg var full før intervjuet startet. Det er ille nok, det er mine egne valg. Jeg hater også historier familie og slekt forteller meg om da jeg var liten. For det å være barn, er litt som å være full, alle andre husker hva du har gjort utenom deg selv og alle andre syntes det er så hysterisk festlig. Hvis de skulle skrevet det på nettet, hadde det vært enda verre, for jeg blir flau bare man tar opp disse historiene i familieselskap.

    3. Jeg er veldig glad i å skrive om alt mulig annet. Meninger, holdninger og livet. Jeg har en personlig dagbok hjemme som jeg skriver om livet som meg som mor og sønnen min som barn. Hvor jeg skriver personlige brev til han som han ikke får lese før han blir 18, hvis han i det hele tatt får lese dem da. Der jeg skriver om mine innerste, dypeste tanker og hvor jeg skriver om hverdagslivet mitt med han. Det hadde jo vært forferdelig kjedelig å måtte skrive det to ganger. Kanskje jeg svipper innom med noen oppdragelsesteorier etterhvert, men det har veldig lite med han å gjøre.

    4. Sønnen min bryr seg virkelig ikke om hvordan håret mitt ser ut, hvordan jeg sminker meg eller hva jeg gjør når han ikke er hjemme. Ett eller annet sted må jeg få et utløp for å fortelle hva jeg har gjort til enhver tid. Det passer ikke inn i mamma-dagboka mi, så da får jeg heller skrive det ned her.

    5. Jeg elsker å ta bilder, pynte meg, jobbe, skrive blogg osv. Jeg syntes det er kjempegøy! Og de temaene jeg skriver om, egner seg stort sett ikke for en 7-åring å lese om. Hadde han visst at jeg skrev en blogg, hadde han nok villet lese den og i og med at han har fått endel teoretiske kunnskaper fra meg (tro det eller ei, jeg er faktisk toppkarakterelev - så sant jeg dukker opp og gidder å gjøre noe). Å arve deler av hjernen min, innebærer at 7-åringen min allerede leser på nivå med en femteklassing og er relativt mye bedre i rettskriving enn det som er normalt for et barn på hans alder. Det er veldig mye jeg gjør på nettet som han ikke har behov for å vite - enda. Ellers håper jeg at jeg kan stå for det meste jeg har skrevet her om ti år. Jeg er selvfølgelig klar over at man blir eldre og mer moden og endrer mening på noen områder, men håper og tror at utgangspunktet er det samme.

    Her prøvde jeg å ta et bilde med han og se så sur han ble. 

  • Publisert: 13.10.2018, 14:51
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Farvel datinglivet.

  • 11.10.2018 . 12:55
  • Blogg

  • Når man er singel, har man stort sett frihet til å gjøre hva man vil. Man kan ligge i senga og spise godteri og potetgull mens man ser Pitch Perfect 1, 2 og 3, helt uten skam. Lange kvelder med chicflicks og man kan kjøpe stort sett alt man har lyst på (og selvfølgelig råd til) uten å bli kritisert eller føle seg narssisistisk. Man kan passe hunder, katter og kaniner uten å spørre noen, man kan til og med kjøpe en hel haug med dyr. Man møter venner når det passer seg og man kan jobbe så mye overtid man bare gidder uten at det står en fyr i andre enden av telefonen og klager på deg. Endeløse timer med the sims og all tid i verden til å ta vare på hud, hår og negler. Likevel, velger man ofte å date i mellomtiden. Ikke nødvendigvis fordi man er ute etter en kjæreste men fordi det er et av mange muligheter man har som singel.

    I 2018 er mulighetene mange. Vi har nettdating, speeddating, folk man har møtt på byen og de såkalte kaffedatene. Personlig er jeg litt mer wildchild. Jeg syntes kaffedate er kleint, ofte fordi de aller fleste kaffedatene jeg har vært på, har det vist seg i etterkant at det var en date. Jeg trodde folk bare hadde lyst på en kaffe og trengte noen å drikke den med. Min beste, personlige erfaring er fra jeg var 16 år. Han som skulle ta meg med på date, tok meg med til korketrekkeren sammen med masse andre mennesker. Korketrekkeren er en akebakke i Oslo, som er så lang at du må ta trikken opp bakken igjen. Det var latter og morro hele tiden og veldig koselig å dra slitne og i lykkerus tilbake til der han bodde. Jeg husker vi tente masse lys og ble liggende i senga og prate om alt og ingenting resten av kvelden. Det endte med et fem år langt forhold og et barn. Min andre beste date var en australiener som dro meg med til dyreparken, til tross for hans slange, løve og krokodillefrykt. Det endte til slutt med at når jeg dro fra han, sa jeg at han skulle ha et fint liv. Han lo og sa vi kom nok til å sees igjen. Jeg er fortsatt usikker på om det var en høflighetsfrase eller om han virkelig mente det.

    Utover det har jeg møtt mange morsomme, spennende og nye mennesker. Men det er også endel raringer der ute. Folk som er helt far-out og skjønner ikke helt de sosiale kodene. Sånt må man regne med i datinglivet. Sånt er bare naturlig. Også har man de menneskene man har datet i lengere tid, fordi man var litt ensom på vinteren og trengte et skjerf. De du lar blomstre når våren kommer og når sommeren er over og høsten er her, lurer du på hvor kald den vinteren egentlig må ha vært.Også blir man lei. Får seg nye interesser, blir sliten av datingmaset og ønsker egentlig bare å date seg selv. Og i år er et sånt år. Denne høsten ønsker jeg faktisk ikke å møte noen. Jeg vil bare være med venner, dyrke mine egne interesser og fokusere hundre prosent på jobb. Jeg vil se mine styrker, mine svakheter og bli kjent med meg selv på godt og vondt. Jeg vil utfordre meg selv i de tingene jeg er dårlig på og kanskje forbedre det jeg er god til.

  • Publisert: 11.10.2018, 12:55
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Jeg er ikke ferdig

  • 25.09.2018 . 01:08
  • Blogg

  • Publisert: 25.09.2018, 01:08
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Dette gjør deg til et DÅRLIG menneske.

  • 10.06.2018 . 20:48
  • Blogg

  • Dere sitter i bilen. Dere er fire venner på langtur. Det er juni, sola skinner, alle har en halv arm hengende ut av vinduet. Du kjenner vinden i håret og dere kjører i 80 kilometer i timen til tross for at skiltet viser 70. Dette gjør dere ikke til dårlige mennesker.

    Du sitter bak. Kompisen din kjører og vennen hans sitter foran, sammen med han. Ved siden av deg, sitter venninna di. Den søte, morsomme, ganske uskyldige venninna di. Du og vennen til kompisen din åpner en Carlsberg hver, venninna di og kompisen din åpner hver sin cola. Dette gjør dere ikke til dårlige mennesker.

    Favorittsangen din kommer tilfeldigvis som neste sang på spillelista. Du kikker rundt deg, ser sol, sommer og åkere overalt. Du puster inn den friske duften. Kompisen din skrur opp musikken. Du lener deg bakover, tar en slurk av carlsbergen og lukker øynene. Dette gjør dere ikke til dårlige mennesker.

    Dere tuller, dere ler og dere prater. Alle er i godt humør, det er god stemning og dere har alle mye å glede dere til. Gamle venner, nye venner og dere skal også møte noen kule folk når dere kommer fram. Du har splitter nye sko og i bagasjen er kun det mest nødvendige: litt skiftetøy og pils. Dette gjør dere ikke til dårlige mennesker.

    Du drikker opp carlsbergen din. Boksen er tom og du holder den i høyre hånd. Vinduet er åpent og på gulvet i bilen ligger en småhullete rema 1000-pose. Du kjenner vakuumet fra bilruta. Alt som skal til, er å glippe bittelitt tak i ølboksen din og naturen tar seg av resten. Nå blir du et dårlig menneske.

    Dette handler ikke om resirkulering. Jeg driter langt i hva som skjer med den boksen etter du har putta den i rema 1000-posen. Kanskje du kaster den i søpla, kanskje du slenger den fra deg utenfor hos naboen eller kanskje du panter den. Samme for meg. Jeg gir faen. Men om du glipper litt, lar vakuumet ta seg av kastingen, har du virkelig tenkt over konsekvensene? Det er jorder rundt deg. Jorder brukes til avlinger, stort sett til å produsere mat til dyrene. Jordene er ofte enorme og jeg har per dags dato aldri sett en bonde i Norge som ikke bruker enorme traktorer med maskiner som både kutter opp og samler høy for dem. Det er nærmest umulig for bonden å skulle oppdage den tomme carlsberg-boksen din i høyet. Den blir tatt med i sankingen, kuttet opp til fire sylskarpe kniver og samlet sammen i høyballen. Den stakkars kua som skal spise dette, har faktisk ikke vett nok til å spytte ut disse sylskarpe knivene du har puttet i maten deres. Den kjenner ubehaget på tunga men svelger i håp om at neste bit skal bli mer behagelig. Kniven du har laget skjærer seg som en skalpell igjennom halsen til kua og i løpet av få minutter legger den seg i en av kuas fire mager. Om den ikke skjærer seg igjennom magen, kan kua få så store problemer og blødninger at hele tarmsystemet blir betent. I beste fall, dør kua der og da - til tross for en sakte og smertefull død. Får bare håpe hun ikke er med kalv. Eller kanskje hun er i ferd med å bli mor?

    Alt dette kan faktisk unngåes. Det er ikke bare en gang jeg har hørt om bønder som har opplevd slike grusomheter med egne dyr. Alt dette, bare fordi du i det bittelille sekundet i sommersol og ferierus skulle velge den enkleste utvei. Alt du hadde trengt å gjøre for å spare disse livene var å løfte opp den venstre armen din og puttet carlsbergen din oppi med den andre. Hva som skjer etter det, driter jeg i. Det kan ikke være verre enn å gi et fullverdig liv en så grusom skjebne uansett.

  • Publisert: 10.06.2018, 20:48
  • Kategori: Blogg
  • 3 kommentarer
  • Hva gjør du hvis du møter på en bjørn i skogen?

  • 31.05.2018 . 00:37
  • Blogg

  • De siste dagene har bare vært ferie og kos. Jeg har selvfølgelig vært med Nina alle dagene og de har gått til båttur og sol.

    Nina bor i Blystadlia, der vi begge kommer fra. Jeg bor på den andre siden av kommunen og pleier ofte å gå hjem igjennom skogen. Ofte er det folk som prøver å advare meg om å gå hjem alene når kvelden kommer og jeg har egentlig aldri skjønt hvorfor. Så jeg spurte dem hvorfor folk egentlig er redde for at jeg går igjennom skogen hjem. Altså, hvilken voldtektsmann er det som sitter blandt myggen i skogen og venter på at det kanskje, muligens kommer en sårbar person, midt på natta i en ukedag? Ikke en veldig utspekulert, en, hvertfall. Så kom vi innom dette med dyr. Så prøver jeg å si til Nina at: "Men Nina. Hvis du møter på en bjørn i skogen og bjørnen prøver å angripe deg - spre ut armene og skrik det groveste du klarer!"

    Mamma, som kanskje er et av de mest ordentlige menneskene jeg kjenner, type den personen som sjeldent banner og følger de fleste regler - til og med de skiltene på ferger, der det står "reservert transport-sjåfører", til tross for at det ikke er en eneste sjåfør i mils omkrets hører diskusjonen og svarer: "Aina, man skal skrike med den groveste stemmen man har. Det hjelper ikke å skrike foreksempel "din f*ttebjørn!". Om du skal gi venninna di tips om hvordan hun skal overleve et bjørneangrep, må du faktisk forklare det ordentlig. Nina og jeg knakk sammen i latter. Vi lo i hvertfall i fem minutter før det ble til mild humring i sofaen.

    Jeg gikk foresten opp marikollbakken med Cecilie her om dagen. Jeg syntes vi var så flinke, vi kom oss opp bakken virkelig fort. Cecilie var så snill at hun tok litt bilder på toppen. Hun skal flytte til Australia snart og jeg må si jeg både gruer meg og gleder meg litt. Jeg gleder meg til dagen jeg skal få besøke henne i et så vakkert land men gruer meg litt til å ikke kunne se henne så ofte jeg vil.

  • Publisert: 31.05.2018, 00:37
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Brudebilder

  • 25.04.2018 . 11:22
  • Blogg

  • Her er noen mobilbilder som ble tatt da jeg sto brudemodell. Stylisten er superflinke Maria Helleraker og hun var helt fantastisk. Så morsom, sprudlende og talentfull jente. Hun tok veldig hensyn til mine ønsker men samtidig holdt seg til oppgaven.

  • Publisert: 25.04.2018, 11:22
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Poesiutstilling med Trygve Skaug

  • 20.04.2018 . 16:12
  • Blogg

  • Som jeg sa i går, skulle jeg på en mikropoesiutstilling. Det var Trygve Skaug som holdt utstillingen på The Thief og jeg dro sammen med Najma og Mathilde. Najma visste ikke noe om mikropoesi men Mathilde hadde lest noen dikt på forhånd. Utstillingen var kjempefin og alle fant sin favoritt.

    Her er meg med min favoritt. Når det kommer til mikropoesi er Trygve Skaug min absolutte favoritt og det var veldig gøy å møte han i virkeligheten. Han var veldig hyggelig og faktisk ganske morsom også. Du kan lese litt mer av diktene hans her

  • Publisert: 20.04.2018, 16:12
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Dagens outfit

  • 11.04.2018 . 15:48
  • Blogg

  • Solbriller fra HM

    Trenchcoat fra Vero Moda

    Strømper fra Wish

    Sko fra DinSko

    Lånt genser

  • Publisert: 11.04.2018, 15:48
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Endelig vår

  • 11.04.2018 . 13:52
  • Blogg

  • Endelig! Jeg har ventet på våren siden jeg satt i bilen på vei til flyplassen i Australia. Det siste jeg sa til min australske venn var at "nå er det bare tre måneder igjen og kanskje jeg får oppleve halvparten av gradene jeg fikk oppleve her." Han lo av meg og syntes nok litt synd på meg fordi jeg måtte leve i kulden. Men på en annen side, så er det ingenting som slår følelsen av å ha stått kald i mørket veldig lenge og plutselig få se lyset og kjenne på et hint av varme igjen. Faktisk, er det så fint at jeg klarer å ignorere at egentlig, så er det bare 6 grader ute. Det er bare følelsen av litt sollys på beina igjen. Dessuten tåler jeg kulde veldig godt, så det plager meg ikke å gå med bare legger på denne tiden av året. All snøen forsvinner, trærne får gåsunger, fuglene kommer tilbake og det er lettere å smile. Folk kommer ut i gatene igjen, man har på solbriller og for ikke å snakke om is. Jeg bare elsker våren!

    I går var jeg ute og spiste is med kollegaene mine fra jobb. Det var et helt klart vårtegn.

  • Publisert: 11.04.2018, 13:52
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Musts - makeup

  • 06.04.2018 . 20:17
  • Blogg

  • Sminkemerker

    Foundation: estee lauder double wear

    Øyenskygge: revolution

    Mascara: lancome grandiose

    Øyenbryn: Anastasia pomade og brynspenn (light brown)

    Couture: smashbox

    Highlight: Fenty beauty

    Eyeliner: maybelline

    Leppestift: L'Oréal

    Daily makeup på jobb. Det er liksom alt eller ingenting

  • Publisert: 06.04.2018, 20:17
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Jeg har svømt med en ekte krokodille

  • 01.02.2018 . 20:36
  • Blogg

  • Det er mange som har spurt med hvordan det var å svømme med en ekte krokodille. Jeg kan prøve å forklare her.

    Vi ankom krokodilleparken i Darwin på dagen. Det var en krokodille på rundt 350kg og jeg skulle sitte i et bur av plast. Buret var igrunn litt slitt og oppskrapet men skulle være ganske trygt. Det var endel hull i buret for at vann skulle kunne sive inn. Hullene var store nok til at jeg kunne få hånden igjennom buret, og det var også en slags metallnetting nederst i buret, for at vannet skulle sive lettere inn der også. Jeg måtte fraskrive krokodilleparken alt ansvar for mitt eget liv de 15 minuttene jeg og krokodillen skulle svømme sammen, så alt var mitt ansvar.

    Når jeg kom inn i buret, kjente jeg jeg gledet meg. Jeg hadde fått beskjed om at jeg burde holde meg mye under vann, for bildenes skyld. Jeg ble senket ned i vannet, mens de som sto der, prøvde å lokke krokodillen til meg med en kyllingbit, hengende på en fiskestang.

    Krokodillen ble fort interessert. Jeg kunne se han følge blikket mot kyllingen, helt til han oppdaget meg. Han svømte mot meg og plutselig sto han der, bare fem centimeter foran meg og stirret meg i øynene. Vi sto ansikt til ansikt og jeg kunne se inn i de kalde øynene hans at han forberedte seg på å angripe meg. Det var en slags spenning i mellom oss. Jeg prøvde å lokke han nærmere meg ved å lage bevegelser i vannet. Krokodillen bet på og han satte seg i "klar-til-angrep-stilling". Det var først da jeg kjente litt på nervøsiteten. Jeg så på buret og tenkte at "hvis han virkelig VIL ha meg, så klarer han det". Jeg visste at jeg måtte bryte opp energien i mellom oss, så jeg dukket under vann. Han fulgte etter og dukket under med meg. Jeg trakk meg litt unna, men ikke i frykt. Jeg måtte bare klarne opp hodet mitt og på en måte viske ut stemningen i mellom oss.

    Det virket. Så lenge jeg ikke så han, eller, på en måte bare så skyggen av han, så var det som om han ikke var der i det hele tatt. Da jeg tok hodet opp av vannet igjen, følte jeg meg overlegen. Jeg visste at buret var nogenlunde trygt og jeg ble veldig fascinert. Rett foran meg, sto det faktisk et dyr som på alle måter er fysisk overlegen og det var MEG han hadde lyst til å drepe. Han var sulten og jeg var mat. Det var fascinerende. Det var nesten litt befriende. Så trygg men likevel, så sårbar. Han hadde ingen følelser, han hadde ingen samvittighet, han hadde ingen tanker. Kun et instinkt. Jeg så for meg hva som ville skjedd om buret ikke var der. Skjønte han at det var en barriere mellom oss? Forsto han at jeg var et vanskeligere bytte enn jeg ser ut som? Vi ble stående og stirre på hverandre igjen. Å kikke inn i de iskalde øynene, var litt som å stå ansikt til ansikt med en psykopat - og lure på hvem av dere som egentlig er psykopaten her, han som vil drepe meg eller jeg som faktisk betaler penger på å kjenne på følelsen av en som ikke vil meg noen ting godt? Jeg vet ikke, det var bare noe grusomt vakkert med hele situasjonen. Det var en drøm som kom i oppfyllelse.

    Jeg kommer garantert til å gjøre det igjen. Og jeg skal møte flere dyr. Jeg matet løver også, men det var mer som å mate en diger pusekatt. Å møte en krokodille, var en ubeskrivelig følelse. En gang i livet mitt, skal jeg gjøre det samme med hvithai.

  • Publisert: 01.02.2018, 20:36
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Det finnes ingen fasit.

  • 31.01.2018 . 10:59
  • Blogg

  • Jeg klarer ikke å være stille lenger. Jeg kan ikke lenger la være å si noe. Det blusser opp til krig i mediene fordi den ene siden, påstår de vil ha mindre fokus på utseendet. Den andre siden, vil fortsette å kunne promotere skjønnhetsprodukter med et klart bilde av hvordan man skal se ut. Jeg blir frustrert og river meg i håret. Det er ingenting i veien med å være både fokusert på eget utseende og det å ha intelligens. Jeg holdt nesten på å skrive at de fleste mennesker er oppegående nok til å forstå det, men dessverre ville det vært en stor løgn. Sannheten, er at de aller fleste mennesker ikke forstår det. Den illusjonen av hvordan håret ser ut, hvilke klær man har eller hvilken måte man velger å sminke seg på, har ingenting å si. Det er bare ikke realiteten. Alle mennesker er laget av det samme, vi er egentlig veldig like, alle sammen. Noen har kunnskapene sine innen religion, noen har kunnskapene sine innen estetikk og noen mennesker er flinke med praktiske ting. Problemet, er at folk er for opptatt med å se forskjeller og enhver syntes sin egen mening er rett. Folk ser ikke hvordan vi utfyller hverandre. Alle er opptatt av hvordan dem selv ser ut, uavhengig om du velger å bleke håret eller ha din naturlige hårfarge. Problemet, er at vi er så opptatt av å se forskjellen på utseendet enn å høre hverandres meninger. Hvis alle mennesker kunne vært blinde for en dag og tatt opp viktige temaer, er jeg faktisk nesten sikker på at vi kunne kommet til en enighet, alle sammen. Hvis alle bloggere som tar opp kvinnerettigheter kunne møtes i et rom med bind foran øynene, er jeg nesten skråsikker på at både synspunktet i meningene deres og holdningene er de samme.

    Så lenge du dømmer jenter med plastiske operasjoner, er du diskriminerende.

    Så lenge du dømmer jenter som ikke bruker så mye tid på utseendet, men heller bruker tid på andre ting, er du diskriminerende.

    Så lenge du dømmer mennesker utifra intellekt, er du diskriminerende.

    Så lenge du bruker tid på å dømme mennesker, generelt, så er du diskriminerende.

    Ikke alle kan være barbie. Ikke alle kan være Einstein. Ikke alle kan være statsminister og ikke alle kan bli snekker. Men vi kan respektere hverandre og vi kan jobbe sammen mot et felles mål: en bedre verden for alle.

  • Publisert: 31.01.2018, 10:59
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Dagens reise: Singapore!

  • 12.01.2018 . 12:42
  • Blogg

  • Jeg må bare si det: jeg elsker Singapore! På flyplassen her, har de så mye spennende å tilby. Det er spa her, det er spisesteder og butikker, det er mye kult. Men det aller kuleste, er at de tilbyr masse lekeplasser til barn, du kan dra på sommerfuglsafari, kaktussafari, utebasseng og masse spennende ting. De tilbyr også gratis sightseeing for de som skal bli her en kort tid.

    Så i dag, gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Jeg har lenge gått og fnist og kanskje også gjort litt narr av disse menneskene i Oslo, men i dag gjorde jeg det selv - jeg ble med i en sightseeingturistgruppe. Mens reiselederen fulgte oss, fulgte vi pent etter og hørte på hva hun sa. Og vet du hva? Det var faktisk veldig hyggelig. Jeg kan ikke akkurat si jeg har blitt kjent med noen, men jeg har bare hengt rundt med masse tilfeldige mennesker. Det har vært veldig hyggelig. Men det er også koselig å sitte litt alene, sånn som jeg gjør nå. Man blir litt kjent med seg selv på helt nye måter. Man blir bedre kjent med hva man liker og ikke liker og man lærer seg selv å være mer selvstendig. Komme frem til ting på egenhånd, gjøre valg på egenhånd og ikke minst, se konsekvensene av valgene man tar. Helt alene, uten hjelp eller støtte. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg liker det. Jeg elsker det, faktisk. Det er ingen tvil om at jeg klarer det og jeg gleder meg til jeg kan ta med sønnen min på sånne utrolige eventyr jeg er på nå.

    Her har jeg den obligatoriske hennahånden man skal ha når man har vært i Midtøsten. Den er avbildet i Butterfly Garden her i Singapore.

  • Publisert: 12.01.2018, 12:42
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Ransaket for sexleketøy

  • 12.01.2018 . 06:45
  • Blogg

  • Som jeg akkurat fortalte dere, var jeg i Dubai. Dubai, er som kjent veldig strenge og spesielt i forhold til alkoholregler og når det kommer til parforhold utenfor ekteskapet. Det er faktisk så ille at man kan bli attestert for å ikke være gift hvis man går hånd i hånd. Jeg hadde på meg shorts og singlet men en lang jakke fra BikBok over, som dekker både skuldre og knær. Bilder kommer senere.

    Jeg hadde også med meg vesken min, fylt med sminke, hårprodukter og den obligatoriske krølltanga som dessverre for sin del, aldri får være hjemme når jeg reiser. Jeg fortalte dere jo om plassproblemene, men jeg glemte å fortelle dere en ting. Da jeg sendte vesken gjennom sikkerhetskontrollen, kom det en arabisk securityvakt bort til meg. Han så på meg med et halvsleskt smil og spurte meg om jeg hadde noe til håret i veska. Jeg hadde jo veska full av hårprodukter, så jeg tenkte kanskje dette gikk på milliliter, slik det gjør på Gardermoen. Jeg svarte ja, og han så på meg med et enda lurere blikk. "Har du noe elektronisk til håret?", spurte han. Jeg kom på krølltanga og svarte jo selvfølgelig ja på dette også. Han spurte om han kunne se, for å forsikre seg om at jeg ikke hadde med noe ulovlig inn i landet. Jeg ble dratt inn på et rom, hvor de så igjennom veska mi og ransaket kroppen min og alt var naturligvis som det skulle.

    Da skjønte jeg det. Han var redd krølltanga mi var en vibrator! Jeg viste den selvfølgelig, så gikk jeg videre og humret litt for meg selv.

    Tilfeldig utvalgt bilde av den som er skyldig i at passet mitt er vanskelig, mens jeg prøver å ta noen fine bilder. Dubai er forlatt og jeg har ankommet neste destinasjon...

    Følg med videre

  • Publisert: 12.01.2018, 06:45
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Første destinasjon er ankommet.

  • 11.01.2018 . 05:42
  • Blogg

  • Hei alle sammen!

    Anja hentet meg hjemme hos meg klokken 11. Hun hadde laget et skilt til meg, hvor det sto "jeg reiser alene". Jeg gikk rundt på gardermoen med det skiltet rundt halsen og alle kikket veldig rart på meg.

    Hittil, har det bare omtrent bare vært reising. Flyet mitt gikk klokken 14.10 i går og jeg var fremme rundt klokken 22.00 i norsk tid. Jeg møtte på et par utfordringer på veien. Utsiden av passet mitt har nemlig blitt litt spist av en papegøye, så jeg ble dratt rett inn i sikkerhetskontrollen. Der skulle de scanne øynene mine og siden jeg var så trøtt, hadde jeg problemer med å holde de åpne nok. De fikk meg til å åpne øynene med hendene og jeg fikk seriøst latterkrampe fordi jeg måtte se meg i speilet mens jeg gjorde det. Det føltes som å sitte og skjære grimaser til politiet.

    Og stedet jeg har ankommet nå, er nemlig Dubai! Det er ganske annerledes her i midtøsten. I skapet på hotellrommet, ligger det et bønneteppe. Det er ganske varmt her og i dag skal det bli rundt 25 grader. Det er veldig rart å gå ut døra og faktisk ha følelser i hendene og føttene mine, fordi de ikke er så frosne.

    Nå har jeg akkurat spist frokost. Jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle spise, så jeg tok litt av alt. Det var nesten bare arabisk mat, så jeg smakte på litt av alt. Å starte dagen med ganske sterk mat, var ikke helt min greie, så jeg endte opp med å lage en veldig europeisk tallerken. I dag, tenkte jeg jeg skulle på stranda en tur, det hadde vært så bra med litt sol på denne vinterbleke januar-kroppen.

  • Publisert: 11.01.2018, 05:42
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Nå starter mitt livs lengste reise

  • 09.01.2018 . 22:38
  • Blogg

  • Vel, i morgen, så starter mitt livs lengste reise. Det er ikke det at det har skjedd noe spesielt, så dette er noen spirituell tolkning. Jeg skal rett og slett reise til andre siden av jordkloden. Det er enkelt og greit, en destinasjon målt i kilometer

    Jeg har aldri reist utenfor europa før men jeg har alltid villet reise dit. Hvor jeg skal, skal jeg holde hemmelig på bloggen, frem til jeg har ankommet destinasjonene mine. Et av mine største drømmer, har alltid vært å reise til andre land, helt på egenhånd. Og det er akkurat dette jeg har tenkt til.

    For meg, så handler livet om å gjøre det til akkurat hva du ønsker det skal være. Ikke følg systemet, hvis ikke du vil. Følg drømmen din og vær den personen du ønsker å være, uavhengig av hva andre måtte mene om det. Derfor har jeg ikke bare lyst til, men jeg er på en måte nødt til dette. For meg selv. For alt jeg er og alt jeg står for.

    Sønnen min har alltid sagt at "livet med deg, mamma, er som et eventyr." Jeg skjønner hva han mener. Jeg elsker å gjøre ting som får meg selv og de rundt meg til å le. Jeg kan egentlig ikke si jeg husker at jeg noen sinne har brydd meg så mye om det negative mennesker har sagt om meg - det positive, derimot, har alltid plantet seg godt i hodet mitt.

    Så derfor lager jeg mitt eget lille eventyr, akkurat nå.

  • Publisert: 09.01.2018, 22:38
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Nytt år, nye muligheter

  • 08.01.2018 . 08:58
  • Blogg

  • Nytt år og nye muligheter

    Vanligvis, er januar et av de verste månedene å komme seg igjennom. Det er mørkt, glatt og kaldt og man bruker mye mer tid inne. Jeg pleier faktisk å bli litt vinterdeprimert. Det føles bare ut som en evig sirkel av kulde og jeg blir sittende og søke opp billige reiser og ønske jeg kunne få litt fri til å bare reise bort. Det er mørkt når jeg går ut døra og mørkt når jeg kommer hjem.

    Man blir liksom sittende og håpe at i år - i år skal det bli en god og varm sommer. Men det er det jo selvfølgelig ikke jeg som bestemmer, for det kan jo gå begge veier. Med klimaet i Norge, kan det faktisk gå alle veier. Et år våknet jeg av at det var snø og sludd på 17. Mai. Andre ganger, har jeg feiret 17. Mai og det har vært så varmt at korpset er forsinket fordi noen av korpsmedlemmene har besvimt på grunn av varmen. Man vet liksom aldri når man bor i Norge.

    Men i det siste, så har det vært sol. Jeg har våknet opp og sett snøen glitre, familier på ski og folk går lange turer med hundene sine i skogen. Man møter på mennesker som griller og har med seg kakao, appelsiner og den obligatoriske rett i koppen-kakaoen fra Toro. Så tar jeg meg selv i å smile litt for meg selv. Vinteren er ikke SÅ ille. Kanskje litt kaldt, men det er mange ting å sette pris på om vinteren og. I år, tror jeg kanskje jeg skal stå litt mer på ski.

  • Publisert: 08.01.2018, 08:58
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Hvem er Aina?

  • 07.01.2018 . 16:45
  • Blogg

  • Jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å fortelle litt hvem jeg er. Litt hva dere kommer til å møte i denne bloggen. Jeg heter Aina og er allerede blitt 24 år. Jeg elsker dyr. Det er virkelig en stor del av livet mitt og noe av det beste jeg vet. Av en eller annen merkelig grunn, så har jeg alltid hatt en greie for veldig store dyr. Store hunder, store hester og store krokodiller er øverst på lista. Et av mine store drømmer i livet er faktisk å ha min egen krokodille. Jeg har til og med funnet et navn til den - Ulf Kåre.

    Også er jeg veldig glad i sminke. Jeg er glad i å bruke mye sminke, jeg har vært sånn siden jeg var barn. Det gir jo mening, siden jeg alltid har vært glad i å tegne og male. Akkurat de sidene av meg, har jeg glemt litt bort de siste årene men sminke har jeg vedlikeholdt.

    Her ser dere et bilde av meg og sønnen min. Jeg skal prøve å holde han mest mulig utenfor bloggen fordi jeg ikke helt liker konseptet med mammablogg. Men han er det viktigste i livet mitt, mitt kjæreste og vakreste vesen i denne verden. Det er nok ikke alltid jeg kommer til å klare å ikke skrive om han fordi han er en så utrolig kul og morsom person. Men dere skal vite at jeg prøver.

    Dere kommer nok til å bli bedre kjent med meg utover i bloggen men jeg ville fortelle alle nye lesere litt om meg selv. Jeg har også en bestevenn som heter Anja og hun kommer dere til å få høre ganske mye om.

    Gode, gamle Anja som er solbrent på nesa i Frankrike.

  • Publisert: 07.01.2018, 16:45
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Jeg gjør comeback

  • 06.01.2018 . 17:47
  • Blogg

  • Hei nye og gamle lesere.

    Da har jeg startet å blogge igjen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å starte igjen men jeg har kjent i et år at jeg klør etter å skrive. Jeg elsker det, det er bare noe som bor inni meg. Så da blir det ny blogg. Jeg gleder meg veldig til å dele alle tingene som skjer i livet mitt. Livet mitt har snudd så mye opp og ned, men det er fortsatt noe som er det samme som før - meg.

    Jeg føler ikke at jeg har forandret meg noe. Jeg er et par erfaringer rikere og jeg har fått et par lærepenger. Men utgangspunktet er fortsatt det samme og jeg gleder meg veldig til å vise det.

    Godt nyttår, folkens! Håper 2018 blir bra!

  • Publisert: 06.01.2018, 17:47
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer